Kjønn er mer enn rosa og blått

Problemet er at barn blir redusert til å være gutter og jenter i barnehagen. – Et barn er ikke et kjønn, men et helt menneske, sier Nina Rossholt. Rossholt er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for barnehagelærerutdanning, og har i en årrekke vært opptatt av temaet kjønn i barnehagen. Rossholt mener vi har kommet kort i norske barnehager i 2014. Hun ønsker å utfordre det hun mener er tradisjonell tenkning om kjønn.

KJØNN TAS FOR GITT

Spør du ansatte i norske barnehager, vil nok mange kunne fortelle deg at de har forsøkt: De har prøvd å oppfordre gutter til å leke med dukker og jenter til å leke med biler. Men prosjektet har mislyktes.

For noen tiår siden snakket man om at gutter og jenter var forskjellige, og at de måtte læres opp til å bli mer like. Nå har man stort sett sluttet å snakke om kjønn i barnehagene. Kjønn blir tatt for gitt, mener Rossholt. Hun har i sin doktorgrad gjort feltarbeid i tre ulike barnehager. Konklusjonen hennes er at kjønn på nytt bør bli et tema i barnehagen.

– Det er ikke et mål at jenter og gutter skal bli like. Det skal være rom for variasjoner. Det handler i stedet om å få være menneske, å få være den du er, og ikke bli tillagt begrensninger fordi du enten er gutt eller jente.

Jenter og gutter i dagens barnehager har i utgangspunktet like muligheter, mener forskeren. Men de voksnes forventninger til dem er fortsatt svært ulike, konstaterer hun.

BARNS KROPPSLIGE UTTRYKK

Rossholt har studert hvordan personalet møter barns uttrykk. Barna uttrykker seg gjennom kroppen sin, gjennom følelsene sine og gjennom hvordan de opptrer i forhold til andre.

Når voksne ser en jente eller en gutt, tillegges barna ofte noen spesifikke kroppslige egenskaper, forteller Rossholt. Som for eksempel at jenter er mer omsorgsfulle enn gutter, eller at gutter trenger å bevege seg mer fysisk enn jenter. Da blir biologisk kjønn noe som kobles til visse måter å være jente og gutt på.

Når jenter og gutter erfarer at de voksne har forventninger om at gutter skal være mer aktive enn jenter, og at gutter er mer selvhevdende fordi de er gutter, blir det vanskeligere for mange jenter å tøye grensene for hva de kan gjøre. Ordene gjør noe med oss, mener Rossholt.

Barn i barnehagen må styre kroppene sine. I de tre barnehagene hvor forskeren fulgte barna, så hun at det gjelder forskjellige regler for kropps-bevegelsene til jenter og gutter.

– Barn er i bevegelse hele tiden. Det er mye tempo og energi. Men en gutt og en jente som beveger seg i rommet i samme hastighet og med samme stemmebruk, får ofte ulik tilbakemelding fra de voksne. Gutter blir av de voksne definert som mer fysisk aktive og mer urolige. Derfor tillates de ofte å tøye grenser mer enn jenter. Jenter lærer tidligere å roe seg.

– Det er ikke et mål at jenter og gutter skal bli like. Det skal være rom for variasjoner.

«GUTTEROM» OG «JENTEROM»

Rossholt har sett at barnehager er veldig forskjellige. De kan være forskjellige i leker og materialer, og de kan være forskjellige i pedagogikk. Men de fleste steder er det «gutte-rom» og «jenterom». I det første kan det foregå konstruksjonsleker, og i det andre lekes det gjerne nokså stille med dukker og komfyrer. Her skilles kjønnene.

Utendørs er det mye større mangfold, mener forskeren. Ute leker barn med det de finner: Det kan være snø eller pinner. Her møtes gutter og jenter oftere enn inne. Rossholt så også at gutter og jenter i barnehagen møtes lettere om det er voksne utendørs som inviterer dem inn i leken.

– Den største utfordringen med å bringe kjønnene i barnehagen sammen, er altså ofte innendørs. Der virker det som barna går dit de pleier. Vil barnehagen gjøre noe med dette, er det viktig hvilke materialer barna har å leke med. Noen barnehager har for eksempel kurver hvor de legger ulike materialer: klosser, pinner eller tøystykker. Da settes barnets fantasi i gang på en annen måte. Og her finner gutter og jenter oftere sammen i lek, fastslår Rossholt.

HVORFOR ER DETTE VIKTIG?

Jenters og gutters læring i dukkekroken eller på puterommet i barnehagen får betydning for barnas forståelse av hvem de er – og hva de kan bli. Derfor er det ikke likegyldig hva jenter og gutter leker med, hvem de leker med, og hva de leker i løpet av en dag.

– Husk at svært mange barn i Norge tilbringer veldig mye av tiden sin i en barnehage, sier Rossholt.

– Da barna før i tiden lekte på løkka, i gata eller mellom husene, lekte de med barna som var der, jenter eller gutter. I dag, når nesten alle barn er i barnehage, må barna ofte fortelles at det er lov å leke med begge kjønn. Det er et paradoks.

SÅ SØØØT DU ER…

Rossholt mener at kjønn for alvor blir tydelig når barna forlater småbarnsavdelingen. Før den tid behandles barna ganske likt.

Men når barn blir tre år, kommer språket, og de store barna begynner selv å kategorisere og sette merkelapper.

Rossholt forteller om en jente som hadde klippet håret kort, i en barnehage der de fleste jentene har langt hår. «Har du blitt gutt, eller?» spurte en av de store gutta. Dagen etter kommer hun til barnehagen med masse sløyfer i håret for å markere at hun faktisk er jente.

STOPP OPP OG TENK

Personalet bør være bevisste på hvordan de snakker til barna, mener Rossholt.

– Hva gir de oppmerksomhet? Hvordan gir de oppmerksomhet til jentene og guttene i garderoben, rundt matbordet, i klosserommet, utendørs?

– I stedet for å si til jenta «Så søt du er i dag» eller fortelle gutten hvor kjekk han er, kan man jo rett og slett bare si «Så hyggelig å se deg i dag».

– Stopp opp noen ganger og tenk deg om, unngå å bare gå på autopilot hele tiden. Alt i alt handler det om hvordan man møter barna på en allsidig måte i løpet av dagen.